øvre del

substantiv
  1. Den delen av noe som ligger høyest eller er plassert over andre deler. substantiv
    Øvre del av fjellet er dekket av snø.
    Hun bor i den øvre delen av byen.
  2. En seksjon eller avdeling som befinner seg på toppen av en struktur eller et objekt. substantiv
    Øvre del av skapet brukes til oppbevaring av sjeldent brukte gjenstander.
    I den øvre delen av bygningen finner du kontorene.