čelo

substantiv
  1. En musikkinstrument i strykerfamilien, også kjent som cello på norsk. substantiv
    Hun spiller čelo i orkesteret.
    Čelo har en dyp og rik klang.
  2. Pannen, den øvre delen av ansiktet over øynene. substantiv
    Han tørket svetten fra čelo etter løpeturen.
    Hun hadde en rynke i čelo når hun var bekymret.