Baustelle

substantiv
  1. Et område hvor det pågår bygge- eller anleggsarbeid, ofte avgrenset med barrierer eller skilt, hvor konstruksjon, reparasjon eller vedlikehold av bygninger, veier eller annen infrastruktur finner sted. substantiv
    Veien er stengt på grunn av en stor Baustelle i sentrum.
    Arbeiderne jobber intensivt på Baustellen for å fullføre prosjektet i tide.
  2. Et midlertidig arbeidsområde eller prosjektfase hvor det er mye aktivitet og forberedelser, ofte preget av kaos og midlertidige løsninger. substantiv
    Dette rommet er en Baustelle, så vær forsiktig med verktøyene.
    Han jobber som prosjektleder på en stor Baustelle for et nytt boligkompleks.