En befestet konstruksjon eller festning som er oppført for å beskytte mot inntrengere, ofte plassert på strategiske steder som høyder eller ved vann. En borg kan ha murer, vollgraver og tårn, og brukes historisk sett som forsvarsverk eller residens for en adelsfamilie eller konge. substantiv
Borgen ble bygget på 1200-tallet og har vært en viktig forsvarsstruktur i regionen.
De besøkte den gamle borgen som står på toppen av fjellet.
En stor, ofte imponerende bygning eller struktur som kan brukes til ulike formål, som festning, slott eller residens for en konge eller adelsmann. substantiv
Det kongelige slottet er en imponerende borg midt i byen.
De arrangerte en fest i den gamle borgen på landet.
Overført betydning: En sterk eller uovervinnelig forsvarsmekanisme, ofte brukt i metaforisk forstand om personlige eller organisatoriske forsvar. substantiv
Han har en sterk borg mot kritikk og negative kommentarer.
Organisasjonen har bygd en solid borg rundt sine hemmeligheter.