duke

substantiv
  1. En tittel for en adelsmann av høy rang, ofte over en greve og under en konge eller prins. substantiv
    Han ble utnevnt til duke av kongen.
    Duken deltok i det kongelige bryllupet.
  2. En type tekstil eller stoff, ofte brukt i sammenheng med borddekking eller klær. substantiv
    Hun kjøpte en ny duke til spisebordet.
    Duken var laget av et fint, hvitt stoff.