dur

substantiv
  1. En vedvarende, monoton lyd, ofte lavfrekvent og bakgrunnsaktig. substantiv
    Jeg hørte en svak dur fra motoren.
    Duren fra ventilasjonsanlegget kan være beroligende.
  2. En musikalsk toneart som er basert på en dur-skala, som ofte oppfattes som lys og glad. substantiv
    Sangen er skrevet i C-dur.
    Dur-skalaen gir musikken en optimistisk følelse.