escort

substantiv
  1. En person som ansettes for å ledsage noen, ofte i sosiale sammenhenger eller som en del av en tjeneste. substantiv
    Hun hyrte en escort for å ledsage henne til gallaen.
    Escorten var profesjonell og diskret under hele arrangementet.
  2. En eskorte eller følge som gir beskyttelse eller selskap, ofte brukt i militære eller offisielle sammenhenger. substantiv
    Konvoien hadde en militær escort for å sikre trygg passasje.
    Presidentens bil ble fulgt av en escort av politibiler.