fremkant

substantiv
  1. Den fremre kanten av noe, ofte brukt i sammenheng med objekter som har en tydelig forside eller forkant. substantiv
    Fremkanten av bordet var slitt etter mange års bruk.
    Han sto ved fremkanten av scenen og snakket til publikum.
  2. I overført betydning kan det også referere til å være i forkant av utviklingen eller å være ledende innen et felt. substantiv
    Bedriften er i fremkant når det gjelder teknologiutvikling.
    Hun er alltid i fremkant med de nyeste trendene.