gripe

verb
  1. Å ta tak i noe med hånden eller gripeverktøy, ofte med kraft eller fasthet. verb
    Han måtte gripe tak i rekkverket for ikke å falle.
    Hun grep vesken sin og løp ut døren.
  2. Å forstå eller fatte noe, ofte brukt i overført betydning. verb
    Det tok ham lang tid å gripe poenget med forelesningen.
    Hun greide endelig å gripe essensen av problemet.
  3. Å ta kontroll over eller beslaglegge noe, ofte i en juridisk eller autoritær kontekst. verb
    Politiet grep de ulovlige varene på grensen.
    Myndighetene grep eiendommen på grunn av ubetalt skatt.