harmoni

substantiv
  1. En tilstand av fred og balanse, ofte brukt for å beskrive en situasjon der forskjellige elementer fungerer godt sammen uten konflikt. substantiv
    Det var en perfekt harmoni mellom fargene i maleriet.
    De lever i harmoni med naturen.
  2. I musikk, en kombinasjon av toner som spilles eller synges samtidig for å skape en behagelig lyd. substantiv
    Koret sang i perfekt harmoni.
    Komponisten er kjent for sin bruk av komplekse harmonier.

oversettelser

🇺🇸 Engelsk → harmony contextStandardLanguage
🇭🇺 Ungarsk → harmónia yleinen, muodollinen, musiikki ja taide