Den delen av atmosfæren som er synlig fra jordens overflate, ofte oppfattet som et hvelv over jorden, hvor solen, månen og stjernene synes å befinne seg. substantiv
Solen skinte klart på himmelen.
Stjernene lyste sterkt på den mørke himmelen.
En religiøs eller åndelig tilstand eller sted hvor man tror at sjeler opplever evig lykke etter døden. substantiv
De troende håper å komme til himmelen etter døden.
Himmelen beskrives ofte som et sted med evig fred og glede.
En metaforisk eller poetisk referanse til noe som er veldig vakkert eller opphøyd. substantiv
Hennes stemme var som himmel for ørene.
Utsikten fra fjellet var ren himmel.