hvileplass

substantiv
  1. Et sted hvor man kan ta en pause eller hvile, ofte utendørs eller i forbindelse med en tur, som en benk, et skur eller et annet tilholdssted hvor man kan sette seg ned og slappe av. substantiv
    Vi fant en fin hvileplass ved elvebredden hvor vi kunne ta en pause.
    Det var mange hvileplasser langs turstien for de som trengte å hvile seg.
  2. Et sted eller en tilflukt hvor man kan finne ro eller beskyttelse, ofte brukt i overført betydning for et trygt sted eller en form for tilflukt. substantiv
    Hun søkte sin hvileplass i naturen for å finne fred og ro.
    Familiehjemmet ble hans hvileplass etter lange dager på jobb.