katakombe

substantiv
  1. Underjordisk gravkammer eller gangsystem, ofte brukt i tidlig kristen tid for begravelser og gudstjenester. substantiv
    De tidlige kristne brukte katakombene i Roma for å holde hemmelige gudstjenester.
    Arkeologene oppdaget en ny katakombe under utgravningene i byen.
  2. Overført betydning: Et komplekst og forvirrende nettverk eller system. substantiv
    Byråkratiet i organisasjonen var som en katakombe av regler og prosedyrer.
    Hun følte seg fortapt i katakombene av sine egne tanker.