kibedus

substantiv
  1. Et gammelt norsk ord som refererer til en liten, ofte uformell eller ubetydelig person, vanligvis brukt som en spøkefull eller nedsettende betegnelse for noen som oppfattes som liten eller svak. substantiv
    Han ble kalt en kibedus fordi han var liten og tynn.
    Det var ikke meningen å være slem, jeg bare tullet med kibedusen.
  2. Et dialektalt eller eldre ord som kan brukes om en person som oppfattes som uviktig eller ubetydelig i en bestemt sosial sammenheng. substantiv
    De snakket om ham som en kibedus i bygda.
    Ikke vær en kibedus, si hva du mener!