koie

substantiv
  1. En enkel, liten hytte eller skogskoie som ofte brukes til overnatting under jakt eller skogsarbeid. substantiv
    Vi overnattet i en koie ved innsjøen under jaktturen.
    Koien var utstyrt med en vedovn og noen enkle senger.
  2. En primitiv eller midlertidig bolig, ofte laget av naturlige materialer som tre og torv. substantiv
    De bygde en koie av greiner og blader for å beskytte seg mot regnet.
    Under ekspedisjonen bodde de i en koie de hadde satt opp selv.