krukke

substantiv
  1. En beholder, ofte laget av keramikk eller glass, som brukes til å oppbevare matvarer, væsker eller andre gjenstander. substantiv
    Hun fylte krukken med syltetøy.
    Krukken sto på hyllen og samlet støv.
  2. En person som er selvopptatt eller forfengelig, ofte brukt i overført betydning. substantiv
    Han er en skikkelig krukke som alltid snakker om seg selv.
    Hun oppførte seg som en krukke da hun ikke fikk viljen sin.

oversettelser

🇭🇺 Ungarsk → korsó contextEverydayUse