krypta

substantiv
  1. En underjordisk kammer eller hvelv, ofte brukt som gravkammer eller for oppbevaring av religiøse relikvier. substantiv
    De oppdaget en gammel krypta under kirken.
    Krypta var fylt med gamle sarkofager og steininskripsjoner.
  2. En skjult eller hemmelig plass, ofte brukt i overført betydning for å beskrive noe som er skjult eller vanskelig å forstå. substantiv
    Forfatteren avslørte karakterens indre krypta av følelser.
    Politikeren hadde en krypta av hemmeligheter som ingen kjente til.