leilighet

substantiv
  1. En bolig eller boligtype som er en selvstendig boenhet innenfor et større bygg, vanligvis med eget kjøkken, bad og soverom, og som er ment for individuell bruk. substantiv
    Han kjøpte seg en ny leilighet i sentrum av Oslo.
    Leiligheten har to soverom og en stor stue.
  2. En del av en bygning som er avsatt til å være en egen boenhet, ofte leiet eller eid av en privatperson. substantiv
    De leide en leilighet i tredje etasje i det gamle huset.
    Leiligheten er nylig oppusset og har moderne fasiliteter.