munnvik

substantiv
  1. Hjørnet av munnen der overleppen og underleppen møtes. substantiv
    Han hadde en liten rynke i munnviken når han smilte.
    Hun tørket bort smuler fra munnviken etter å ha spist.
  2. Brukt metaforisk for å beskrive en liten antydning til et smil. substantiv
    Det var et lurt smil i munnviken hans.
    Hun hadde alltid et lite smil i munnviken når hun fortalte en vits.