netting

substantiv
  1. Et nettverk av tråder eller fibre som er vevd eller knyttet sammen for å danne et åpent mønster, ofte brukt til å fange fisk eller som en form for beskyttelse. substantiv
    Fiskeren kastet nettingen i vannet for å fange fisk.
    Nettingen rundt hagen hindret dyrene i å komme inn.
  2. En type stoff laget av et åpent, nettlignende mønster, ofte brukt i klær eller dekorasjoner. substantiv
    Kjolen hadde et lag av netting over satengstoffet.
    Gardinene var laget av fin netting som slapp inn mye lys.