obelisk

substantiv
  1. En obelisk er en høy, frittstående steinsøyle med en firkantet base som smalner oppover til en pyramideformet topp. Opprinnelig brukt i det gamle Egypt som monumenter og symboler for solguden Ra. substantiv
    Den gamle obelisken i Luxor ble flyttet til Place de la Concorde i Paris.
    Obeliskene i Egypt er ofte dekket med hieroglyfer.
  2. I typografi, en obelisk er et annet navn for et dolk-tegn (†), som brukes som referansemerke eller for å indikere en fotnote. substantiv
    Forfatteren brukte en obelisk for å markere en viktig fotnote i teksten.
    I eldre bøker kan man ofte finne obelisker brukt i margene.