outline

substantiv
  1. En omriss eller kontur av noe, ofte brukt for å beskrive den ytre formen eller grensen til et objekt. substantiv
    Hun tegnet et outline av fjellet før hun begynte å male.
    Arkitekten presenterte et outline av bygningens design.
  2. En kort oversikt eller sammendrag av en plan, idé eller tekst. substantiv
    Forfatteren laget et outline av romanen før hun begynte å skrive.
    Læreren ba elevene lage et outline av kapitlet før de begynte å lese.
  3. Å beskrive eller skissere noe i grove trekk, uten å gå i detalj. verb
    Han outline prosjektets hovedmål i presentasjonen.
    Professoren outline teorien for klassen før de gikk inn i detaljene.