pier

substantiv
  1. En konstruksjon som strekker seg fra land ut i vannet, ofte brukt som brygge eller kai. substantiv
    Vi gikk en tur langs pieren for å se på solnedgangen.
    Fiskerne pleier å stå på pieren for å få en bedre fangst.
  2. En støttestruktur som brukes til å bære brodekker eller andre overliggende konstruksjoner. substantiv
    Broen holdes oppe av flere solide piere.
    Ingeniørene inspiserte pierene for å sikre at de var i god stand.