playa

substantiv
  1. En flat, tørr slette i et ørkenområde som av og til fylles med vann etter regn, men som vanligvis er tørr og dekket av salt eller leire. substantiv
    Vi kjørte gjennom en stor playa i Nevada-ørkenen.
    Etter regnet ble playaen midlertidig til en grunn innsjø.
  2. Slang for en person som er dyktig i å sjarmere eller tiltrekke seg romantiske partnere, ofte med en antydning til overfladiskhet eller useriøsitet. substantiv
    Han er kjent som en ekte playa blant vennene sine.
    Hun advarte meg om at han var en playa, men jeg lot meg likevel sjarmere.