risa

verb
  1. En eldre form av ordet 'rise', som betyr å heve seg eller stige opp. verb
    Solen begynte å risa over horisonten.
    Vannet i elven begynte å risa etter regnværet.
  2. En dialektform for 'rise', som kan bety en liten høyde eller forhøyning i terrenget. substantiv
    Vi satte oss på en risa for å få bedre utsikt.
    Huset lå på en liten risa i landskapet.