sjøpattedyr

substantiv
  1. En gruppe av pattedyr som lever i havet eller i tilknytning til vannmiljøer. Disse dyrene har tilpasset seg et liv i vann og inkluderer hvaler, delfiner, seler, sjøløver og sjøkuer. substantiv
    Hvaler er et eksempel på sjøpattedyr som kan dykke dypt ned i havet.
    Seler er sjøpattedyr som ofte kan sees solende seg på steiner nær kysten.