Evnen til å opprettholde balanse eller likevekt, ofte brukt i forbindelse med fysiske objekter eller systemer. substantiv
Broen ble bygget med høy stabilitet for å tåle sterke vinder.
Stabiliteten til bygningen ble testet under jordskjelvet.
En tilstand av konsistens eller pålitelighet over tid, ofte brukt i økonomiske eller politiske sammenhenger. substantiv
Økonomisk stabilitet er viktig for landets vekst.
Politisk stabilitet bidrar til et fredelig samfunn.
Evnen til å forbli uendret eller motstå forstyrrelser, ofte brukt i kjemiske eller biologiske sammenhenger. substantiv
Kjemisk stabilitet er avgjørende for stoffets holdbarhet.
Enzymer har en viss grad av stabilitet under forskjellige temperaturer.