tapperhet

substantiv
  1. Modighet og vilje til å møte fare, vanskeligheter eller smerte uten å gi opp, ofte knyttet til fysisk eller moralsk styrke i vanskelige situasjoner. substantiv
    Han viste stor tapperhet under redningsaksjonen i brannen.
    Tapperhet i møte med motgang er en beundringsverdig egenskap.
  2. Mot og styrke i å håndtere vanskelige eller farlige situasjoner, ofte med en følelse av ære og stolthet. substantiv
    Hennes tapperhet inspirerte alle rundt henne.
    Soldatens tapperhet ble anerkjent av alle i enheten.