tau

substantiv
  1. Et tynt, sterkt og fleksibelt materiale laget av tråder av lin, hamp, jute eller syntetiske fibre, brukt til å binde, trekke eller som tauverk i ulike sammenhenger. substantiv
    Han brukte tauet for å sikre lasten på bilen.
    Det gamle tauet var slitt og måtte byttes ut.
  2. En lang, tynn line eller snor som brukes i sportsaktiviteter som klatring, seiling eller tauhopping. substantiv
    Klatretauet var festet godt i taket.
    Barnene lekte tauhopping i skolegården.
  3. En betegnelse på en bestemt type tau som brukes som anker eller til å trekke noe, ofte i maritime sammenhenger. substantiv
    Skipet la ut tauet for å fortøye ved kai.
    Fiskebåten dro inn tauet med fangsten.