toe

substantiv
  1. En tå er en av de fem fremre utstikkende delene på en fot hos mennesker og mange dyr. substantiv
    Han hadde vondt i storetåen etter å ha sparket borti bordbenet.
    Hun malte neglene på tærne i en lys rosa farge.
  2. Å tå betyr å tåle eller holde ut noe, ofte brukt i dialekter. verb
    Han måtte tå den kalde vinden mens han ventet på bussen.
    Hun tår ikke mer av den støyen fra byggeplassen.