trave

verb
  1. Å gå raskt og bestemt, ofte med lange skritt. verb
    Han travet gjennom parken for å rekke møtet.
    Hun travet oppover bakken med hunden sin.
  2. En stabel eller haug av noe, ofte brukt om høy eller ved. substantiv
    Bonden hadde en stor trave med høy på låven.
    De stablet veden i en trave ved siden av huset.