tuba
- Et stort messingblåseinstrument med en dyp tone, ofte brukt i orkestre og brassband. substantivHan spiller tuba i det lokale orkesteret.Lyden av tubaen fylte konsertsalen.
- En anatomisk betegnelse for et rørformet organ eller struktur i kroppen, som for eksempel egglederen (tuba uterina). substantivTuba uterina er en viktig del av det kvinnelige reproduksjonssystemet.Legene undersøkte tubaene for eventuelle blokkeringer.