tvinga

verb

fortid av verbet 'tvinge', som betyr å få noen til å gjøre noe mot sin vilje ved bruk av makt eller press. verb
Han tvinga henne til å bli med på turen.
De tvinga ham til å gi fra seg nøklene.
en form av verbet 'tvinge' som brukes i perfektum partisipp, ofte i sammenhenger der noe har blitt gjort under tvang. verb
Hun har blitt tvinga til å jobbe overtid.
De hadde blitt tvinga til å flytte fra hjemmet sitt.

oversettelser