vanguardia

Substantiv
  1. Første linje i en hær, ofte angitt som forsvarslinje. Substantiv
    Soldatene gikk i vanguardia under angrepet.
  2. Førstekjemper innen kunst eller kultur, som utfordrer tradisjonelle normer. Substantiv
    Gruppen var kjent for sin vanguardia innen moderne kunst.