variant

Substantiv
  1. En utgave eller form som skiller seg fra den vanlige eller opprinnelige. Substantiv
    En ny variant av bilen ble lansert.
  2. En forskjellig versjon av noe. Substantiv
    Det finnes flere varianter av denne oppskriften.
synonyms: utgave, versjon, alternativ

oversettelser

🇸🇦 Arabisk → نسخة yleiskielinen, arkikieli
🇺🇸 Engelsk → variant tekninen, tieteellinen, lääketieteellinen
🇪🇪 Estisk → variant contextFormal
🇫🇷 Fransk → variante tekninen, yleiskieli
🇮🇹 Italiensk → variante tekninen, yleinen, muodollinen
🇳🇱 Nederlandsk → variant contextFormal
🇵🇱 Polsk → wariant tekninen, tieteellinen, yleiskielinen
🇵🇹 Portugisisk → variante contextFormal
🇷🇴 Rumensk → variantă yleiskielinen, neutraali
🇸🇪 Svensk → variant contextStandardLanguage
🇹🇷 Tyrkisk → varyantti contextTechnical
🇭🇺 Ungarsk → változat yleiskielinen, arkikieli