vinkel

substantiv
  1. En geometrisk figur som dannes av to linjer som møtes i et punkt, kjent som toppunktet. Vinkler måles vanligvis i grader eller radianer. substantiv
    Vinkelen mellom de to linjene er 90 grader.
    En trekant har tre vinkler som til sammen utgjør 180 grader.
  2. En synsvinkel eller perspektiv på en sak eller et emne. substantiv
    Journalisten skrev artikkelen fra en ny vinkel.
    Vi må se på problemet fra flere vinkler for å forstå det fullt ut.
  3. Et verktøy brukt i håndverk og konstruksjon for å måle eller markere vinkler, ofte laget av metall eller plast. substantiv
    Snekkeren brukte en vinkel for å sikre at hjørnene var rette.
    En vinkel kan være nyttig når du skal tegne presise linjer.