Front

Substantiv
  1. Fremre del av noe Substantiv
    Bilen har en skadet front.
  2. Felt eller område i krig Substantiv
    Fronten flyttet seg østover.
synonyms: forkant, fremkant, front

oversettelser

🇺🇸 Engelsk → front contextStandardLanguage
🇬🇷 Gresk → μέτωπο sotilaallinen, poliittinen, tai maantieteellinen
🇳🇴 Norsk → front tekninen, sotilastermi
🇸🇪 Svensk → front contextTechnical
🇨🇿 Tsjekkisk → front contextEverydayUse
🇩🇪 Tysk → Front tekninen, sotilas